Sprint-NM på skøyter har blitt avholdt hvert år siden 1970. Før den tiden var det Allround NM som gjaldt, men siden ble det vedtatt å arrangere et NM i sprint som et spesial mesterskap for de kortere distanser. De første uoffisielle verdensmesterskapene i sprint ble avholdt samme år og ble til offisielle mesterskaper to år senere. Et sprint-NM består av to distanser, nemlig 500 meter og 1 000 meter.
To dager med konkurranser
Det første sprint-NM ble avholdt i Trondheim, på Øya Stadion. Det første året var det kun herrene som fikk gå, men allerede året etter ble det også arrangert sprint-NM for damer. Mesterskapet går over to dager og deltakerne går en 500 meter og en 1 000 meter hver av de to dagene. Den deltakeren som vant tre konkurranser eller hadde lavest poengsum ble norsk mester. Slik fortsatte det inntil 1987, hvor det ble vedtatt at det var løperen som hadde den lavest poengsum som vant uansett hvor mange løp han eller hun hadde vunnet. Den første norske sprintmester ble Magne Thomassen med poengsummen 163.100. Det var femten deltakere og den første norske rekorden som ble satt på begge distanser den aller første dagen, ble slått allerede dagen etter.
I 1971, eller året etter, begynte damene med sine mesterskaper. Disse ble holdt i Gjøvik på Gjøvik Stadion og det var tolv deltakere. Det ble seier til Lisbeth Berg fra Oslo, som satte ny mesterskapsrekord på ikke mindre enn begge distansene på den aller første konkurransedagen. Hos herrene var det Magne Thomassen som gjenvant mesterskapsgullet med en poengsum på 171.200. Mens antallet damer som deltok ved Sprint-NM holdt seg ganske stabilt i årene fremover, så ble konkurransen hardere hos herrene. Allerede etter knapt ti år hadde antall deltakere fordoblet seg og det ble derfor vanskeligere å vinne NM.
Rekorder og vinnere gjennom tiden
At det ble gått fort på skøyter allerede på begynnelsen av 70-tallet kan sees på alle rekordene fra den gangen og frem til i dag. Den mesterskapsrekorden som ble satt i 1970 hos herrene lød på 40,1 sekund på 500 meter og ble satt av Ivar Eriksen fra Arbeidernes SK. Går vi 20 år frem i tid, så ble det satt ny rekord i 1993 med tiden 38,33 sekunder. Den ble satt av Grunde Njøs og på 20 år hadde tiden altså kun blitt slått med knappe to sekunder. I dag er rekorden 36,70 sekunder og den ble satt av Even Johansen fra Hamar. Den ble satt i 2013 og står fortsatt den dag i dag. Med andre ord har rekorden fra 1970 «kun» ble forbedret med litt mer enn tre sekunder på 46 år.
Når det gjelder kvinnene, så var det som nevnt Lisbeth Berg som satte den første rekorden i 1971 med tiden 45,80 sekunder. I dag er rekorden på 40,24 sekunder og denne ble satt i 2001 av Linda Olsen fra Geithus IL. Rekorden har således fått stå i 16 år og spørsmålet er når den blir slått? På damenes 1000 meter så var det også Lisbeth Berg som satte den første rekorden i 1971. Da het tiden 1,33,38 sekunder og denne tiden fikk lov til å stå frem til 1976, da den ble slått av Lisbeth Korsmo med to sekunder. I dag tilhører rekorden Mari Hemmer, som satte ny rekord i 2010 med tiden 1,20,97. En forbedring på tolv sekunder i forhold til det første NM i 1971.
1000 meter hos herrene har hatt samme rekord siden 2010. Det er Håvard Bøkko som er innehaver av rekorden i dag med tiden 1,10,39. I forhold til begynnelsen i 1970 så har tiden blitt forbedret med elleve sekunder over en periode på 46 år. Den første rekorden tilhørte Magne Thomassen og tiden var på 1,21,8.